"VX is short for very xenophobic. As the name suggests, he is hard to come close to. He was last seen in a small boat sailing towards the North Pole" (Evison)
Vel, da var det min tur igjen. Fra Iron Maiden med det største trommesettet i verden (citation needed) til noe litt mer nedtonet. Nick Cave lager all mulig slags musikk, men denne faller vel løst inn i kategorien Rock. Videoen er, som vanlig, Nick og gjengen som spiller foran kamera, med noen småspacede effekter rundt refrenget. Tror egentlig han ikke har giddet å lage noe særlig etter han og Kylie laget “Where the Wild Roses Grow”, men det er vel greit. Har du først laget en video med Frk. Minogue, går det strengt tatt bare nedover etter det…
Eddie - maskoten til Iron Maiden, forteller de vise menn hvor skapet skal stå.
Her om dagen så jeg den glimrende filmen “Flight 666″. Akkurat nå er jeg helt sikker på at Iron Maiden er verdens beste band uansett sjanger. Kanskje og forhåpentligvis forandrer jeg mening i april.
Bandet ble dannet i London i 1975. Til tross fra liten drahjelp fra media trekker de i dag fulle stadioner i absolutt hele verden. De har bestandig kjørt sin egen greie og har nok hatt et lite harrystempel på seg. En typisk maidenlåt starter rolig, bygger seg opp, galopperer i midten og har en lang gitarsolo for å så roe helt ned igjen. Dette tar gjerne 8 minutter. Kanskje er det nettopp derfor de blir sett på som lite radiovennlige. Noe annet som er spesielt er at fanskaren faktisk blir yngre og yngre etter en stagnasjon på 90-tallet.
Det nyeste albumet A Matter of Life And Death (2006) imponerte meg stort og dette er åpningslåten på plata. Dette er også det nærmeste de har vært en radiovennlig gladlåt.
Noe av det morsomme med å lage denne kalenderen, er å se morsomme musikkvideoer. På den andre siden er det litt kjipt når bra sanger ikke har noen musikkvideo. Resultatene kan bli alt fra vanlige stillbilder, til …..dette.
Her er Radiohead med Electroneering, presentert sammen med litt info om det kanadisk valget. Yeah, you heard me. Det kanadiske valget.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg er på meget tynn is mtp rock her,men for å sitere Tungtvann: “Æ driv kanskje på med rap, men æ e rock’n roll på bånn”. Syns egentlig det passer fint her. Så dette er Rap, uten at det er noe å diskutere. Dette er dog den sinteste sangen siden “Angry” Angus McPissedoff ga ut “I’m gonna killya and yer family and kick yer dog” i 1993, så vi gir full pedal. Jay-Z med 99 Problems.
I dagens luke får du en låt som får deg i godt humør og fester seg på hjernen. Det er jo tross alt fredag og julebord for undertegnede! Reel Big Fish trenger ingen presentasjon for de heldige innehaverne av Juleråkk 1,2,3 eller 4. De har fulgt oss jevnt og trutt på fest siden videregående, særlig låtene “Beer” og “Take On Me”.
Jeg var så heldig å få med meg Reel Big Fish live i Tromsø sammen med Rottulf, Evison og E-Dogg. Jeg kan med hånda på hjertet si at det var den morsomste konserten jeg har vært på. For en stemning! Denne låta tar meg tilbake dit.
Når man ser på låtene vi har lagt ut sålangt, er vel den nyeste noen år gammel, og snittalder ligger vel der en godt voksen whisky skal være (iallefall over 12 år). Konklusjonen her blir vel at jeg og Vx er like “cutting edge” som to tresleiver. Derfor kan jeg med glede presentere Them Crooked Vultures, som ga ut sin debutplate i oktober!
Det skal dog sies at om man går dette bandet i sømmene, er det vokalist/gitarist/låtskriver fra Queens of the Stone Age, ditto fra Foo Fighters, og bassisten fra Led Zeppelin(!). Så ikke akkurat nybrottsarbeide fra meg denne gangen heller. De kunne like så gjerne kalt seg Queens of the LedFoo…..Zeppelin..fighterage? Jaja, første singel er New Fang.
Dagens luke er amerikanske Clutch med den særdeles bluesbaserte låta ”Electric Worry”. Denne kløtsjen brukes bare for å gire opp. I nødstilfelle ned, men i så fall bare for å hente mer fart.
09. Clutch – Electric Worry
Well you made me weep and you made me moan
When you caused me to leave, child, my happy home.
But someday, baby, you ain’t gonna worry my life anymore.
I get satisfaction everywhere I go.
Where I lay my head – that’s where I call home.
Whether barren pines, or the mission stare,
Take tomorrow’s collar and give ‘em back the glare.
You told everybody in the neighborhood
what a dirty mistreater. That I was no good.
But someday, baby, you ain’t gonna worry my life anymore.
Doctor or teacher, I’ll never be. Life of a drifter – only life for me,
You can have your riches, all the gold you saved.
Cause’ ain’t room for one thing in everybody’s grave.
If I had money, like Henry Ford,
Lord, I’d have me a woman, yeah on every road.
But Someday, baby, you ain’t gonna worry my life any more.
Invocation of the dummies, requiem for a head,
Cash in at the corner, piles of street cred.
I get satisfaction everywhere I go.
One day baby you’ll worry me no more.
Jeg merker jeg drar litt etter Vx her… han har slengbuksevideo, jeg har slengbuksevideo. Han går over til en litt tyngre sang, jeg går over til en litt tyngre sang. I tillegg må det vel sies at jeg går litt etter det visuelle her. Korn hadde nok ikke kommet med på Julerock 1 om de så hadde su…..*kremt*, eh, gitt meg penger. Men videoen her husker jeg godt fra min ungdom. Tegnede vådeskudd mot små jenter, og høyhastighetsfilming av eksploderende vannholdere, ballonger, etc, gjør at videoen er verdt å legge ut.
Det er greit å starte mandagen med et brak. Nå sitter du kanskje med en stor kopp kaffe og prøver å komme i gang med første arbeidsdag etter helga. Er det litt grått og trist, så fortvil ikke! Siden du ikke røyker, så kan du lett unne deg en kreativ tenkepause med Juleråkk, gjerne flere ganger om dagen. Da vil du se at effektiviteten blomstrer og arbeidsgiveren blir happy. På nyåret går du opp i lønn og får en enda mer fleksibel arbeidstid. Tror du meg ikke? Internett har faktisk konkludert med at musikalsk medisin hjelper mot alt. Mitt favorittutdrag fra artikkelen:
“Det vi vet er at kvinner er mer komfortable med lette, myke rytmer. De liker rolige sanger. Menn derimot, foretrekker kraftig musikk med sterk og gjerne rask rytme. Slik påvirker musikken oss og får oss til å slappe av på forskjellig måte, forklarer overlegen.”
Jeg sier som reklamegjengen til Vitapro: “Juleråkk, det virker for meg!”
Visstnok hørt under konserten på Quarten noen år tilbake: Green is the colour, black is ok. Red in your flag, it`s so gay.
Å utgi seg for å være noen andre enn det en er, kan derimot ha negative virkninger. Type O Negative synger om at underholdningsindustrien skaper falske idoler i jakten på klingende mynt i kassen. Kanskje den handler om Kurt Cobain eller Michael Jackson. Hvem vet? Morsomt er det at låta ble en kommersiell suksess.
Vel, da forrige luke inneholdt et band som brukte slengbukser langt etter at det var sosialt akseptert, kan vel ikke jeg være noe dårligere. Også her er videoen i all hovedsak bandet som står og vrikker og vralter til en playback i en nøytral omgivelse. Er det en sammenheng? Hvem vet, hvorfor skal man vite det, og hvem bryr seg?
Ikke jeg, og her er the Black Crowes med en sang som de gjorde det nokså bra med. Relativt sett. Remedy.
Fra USA til England. Kula Shaker hadde sin storhetstid i britpopbølgen på nittitallet. De tok pause i noen år, men fant veien tilbake og er fremdeles aktiv som band. Denne låten er er orginalt fra den amerikanske songwriteren Joe South og ble utgitt i 1967, men ble udødeligjort av Deep Purple ett år etterpå. Det er morsomt med gammel musikk i ny drakt. Det betyr egentlig at en hører på samme musikk som sine foreldre. Men da VxPretty spurte meg om jeg ville dra på konsert med Anne Grethe Preus i kveld, så var det ikke vanskelig å svare. Et sted går grensen. Selv om jeg i mangel på kulturopplevelser kanskje ville syntes det var helt greit. Nei takke meg til hjem kjære hjem og Juleråkk!
Denne versjonen er det mye fart i, passer perfekt til fest og når du står på kjøkkenet og baker sirupssnittene dine! Shake your ass!
05. Kula Shaker – Hush
Bonus: Min ønskeliste til jul. Only a hippopotamus will do…
Mitt andre innlegg er vel ikke rock i ordets rette forstand, men det rocker bra for det (er det lov å si?). Denne sangen illustrer vel at man ikke trenger å være en Hamsun for å lage morsom musikk. Det er vel to vers som er kliss like, og refrenget er tittelen på sangen pluss “to find my wooden leg”.
Når jeg tenker på det, trenger man vel ikke være noen Linni Meister engang.
Når det gjelder en eventuell anbefaling på kjøp, har jeg ikke anelse, da jeg nesten ikke har hørt noen andre sanger med Dropkick Murphys. Klart, en sang som “Kiss me, I’m shitfaced” kan da ikke være så ille?
Nå ligger vel geologi-Evison og vrir seg av latter. For et ordspill han kan bruke på neste klassefest!
Du har sikkert gjettet hvor dagens låt kommer fra. Ja nettopp! Danmark. Eller nærmere bestemt lille-Danmark, også kalt Jæren for å være mer presis. Låten er hentet fra deres nyeste album “Hardt regn” som ble sluppet i januar i år. En klar kandidat til årets beste norske rockealbum.
Slepp meg inn
Slepp meg inn
Du e et fort
Ugjennomtrengelig
Du skal bli min
Du skal bli min
Me skal bli ett
Me blir guddommelig
Eg kryper hvis du ber meg om det
Men kom an
Ta meg med
Ta meg med
Ta meg med langt vekk
Ta en aen plass
Eg får ikkje fred
Eg får ikkje fred
Eg får ikkje fred her eg e
Før du gjer meg pass
Eg kryper hvis du ber meg om det
Men kom an
Slukk meg for eg brenner
Brenner
Slukk meg før eg tenner
Erkjenn meg
Gjør meg te någenting
Be meg inn
Be meg inn
Inn i ditt tempel
Der ingen andre e
Enn du og meg
Enn du og meg
Der kan me gjør som de gjør
I alle filmene
Eg kryper hvis du ber meg om det
Men kom an
Slukk meg for eg brenner
Brenner
Slukk meg før eg tenner
Erkjenn meg
Gjør meg te någenting
VxPirate
ejdogg
