Nattens Datter

...når det er dag...

En 14 dagers permisjon nærmer seg slutten. Det har vært utrolig digg! Jenta vår utvikler seg fra dag til dag og det er utrolig fint å kunne være her og ta del i det. Jeg er ganske sikker på at det er mange fedre som misunner meg i den stillingen jeg faktisk er i.  En jobb i det offentlige Norge gjør at rettighetene som far blir mer en selvfølge enn en kamp. Jeg tipper at mange fedre som er ansatt i mindre bedrifter ikke nødvendigvis har det like enkelt når spørsmålet om permisjon kommer opp. Jeg gleder meg allerede til den virkelige pappapermen starter rundt juletider!

Når det er natt...

Vi har jo faktisk blitt en liten familie nå. -Strengt tatt var vi det før Fride så kveldens lysrør på Kirkenes Sykehus, men det teller ikke helt. Faktum er at nå er det alvor. Tidligere bekymringer lever ikke opp til sin egen tittel en gang, nå er det kun den lille jenta som er i fokus. Vi merker at vi snakkker nærmest i munnen på hverandre om hvordan vi tror tilstanden hennes er, om hva som kan være grunnen til at hun skriker osv. Spesielt kommer disse samtalene opp midt på natta. Foreløpig eier ikke VxBaby døgnrytme og det har vært vanskelig å styre gråten i nevneverdig grad. Å skifte bleie klokka 4 på natta, med ei jente som hyler av all verdens kraft er en utfordring. Det er fint at jeg var forberedt på hva som kom og til nå har det strengt tatt vært ganske greit. Men mye er takket være permisjonen. Der blir nok verre når arbeidsdagen slår inn :)

Vi har levd i en liten boble, men det skal sies at den har sprukket gang på gang når posten har kommet og pakker fra fjern og nær ønsker jenta velkommen til verden. Det varmer oss her oppe i nordøst, det at til tross for sprengkulda og avstanden så finnes det besteforeldre, tanter, onkler og venner som tenker på oss. Veldig koselig!

Men hva gjør nå det?

~ av VxPirate den mars 19, 2011.